Etter norsk lov har ektefeller felleseie med mindre annet er fastsatt i ektepakt mellom ektefellene. Felleseie innebærer at hver ektefelle eier halvparten av alle verdier som er opparbeidet og anskaffet gjennom ekteskapet, uavhengig av hvem aktivaene er registrert på. Når en ektefelle går bort må gjenlevende ta et valg om dødsboet skal skiftes eller om man vil sitte i uskifte.

Skifte av dødsbo

Å skifte et dødsbo innebærer at arven etter avdøde skal gjøres opp. Når en ektefelle går bort må det gjennomføres et sammensatt skifte, noe som i realiteten er en økonomisk skilsmisse mellom avdøde og gjenlevende ektefelle.

For å gjennomføres skifte trenger man en total oversikt over begge ektefellers aktiva. Utgangspunktet er felleseie med overføring av verdier fra ektefelle til ektefelle, slik at begge ektefeller ender opp med like store formuer. Det eksisterer flere unntak fra hovedregelen om felleseie, herunder skjevdeling i ekteskapsloven § 59 som omhandler midler som en ektefelle hadde med seg inn i ekteskapet eller har blitt ervervet ved gave eller arv fra andre enn ektefellen. Å gjennomføre et sammensatt skifte kan være komplisert og det anbefales å søke juridisk hjelp til dette.

I tiden mellom dødsfallet og utdeling av arv er det flere kostnader som kan påløpe fellesboet eller dødsboet, som også må hensyntas. Når all formue er fordelt på hver ektefelle og kostnader trukket fra, er det sammensatte skifte er ferdig utregnet. Avslutningsvis utregnes korrekt arv og betales ut til arvinger i henhold til arveloven eller testament etter avdøde.

Uskifte

Om gjenlevende ektefelle velger å sitte uskifte innebærer det at arven etter førstavdøde ektefelle ikke skal gjøres opp etter dødsfallet. I stedet for at det deles ut arv, blir det opprettet et uskiftebo og boet vil bestå av all aktiva de to ektefelles eier (det kan finnes unntak). Gjenlevende ektefelle kan ensidig bestemme om hun/han vil sitte i uskifte med egne barn.

Gjenlevende ektefelle rår i utgangspunktet fritt over uskifteboet frem til han/hun selv går bort, jf. arveloven § 22. Unntak fra den frie råderetten er adgangen til å gi bort gaver av en viss størrelse, adgang til å dele ut forskudd på arv eller særlig klanderverdig sløsing av formuen.

Gjenlevende ektefelle står ellers fritt til å disponere formuen slik den selv ønsker for å leve et godt liv.

Hva skal man velge?

Ingen situasjoner er helt like og det bør alltid gjøres en individuell vurdering av om det skal skiftes eller ikke. På generelt grunnlag velger ofte eldre personer som kun har felles barn at gjenlevende ektefelle sitter i uskifte frem til den selv går bort. Man kan kun sitte i uskifte med egne barn. Særkullsbarn har alltid krav på å få utdelt arven sin, men med riktig planlegging kan dette også gjennomføres hvor alle parter er ivaretatt.

Det som er ulempen med å sitte i uskifte er hvis gjenlevende ektefelle opparbeider seg store verdier mens man sitter i uskifte. Hvis uskifte opprettes, skal nemlig alt lengstlevende blir eier av inn i uskifteboet. Dersom man blir enke/enkemann i ung alder vil alt man opparbeider seg gjennom livet bli en del av uskifteboet.

Ofte har ikke unge mennesker annet valg enn å bli sittende i uskifte, da de ikke har likviditet til å betale ut arv til barna. Dette kan gjøres noe med gjennom testament og/eller ektepakt. Dersom man ønsker å gifte seg på nytt eller få ny samboer, kan livsarvinger kreve at uskifteboet blir skiftet og halvparten av uskifteboet vil da utgjøre dødsboet etter avdød forelder. Å skifte etter mange år i uskifte kan derfor bli svært kostbart for unge gjenlevende ektefeller.

På generelt grunnlag bør derfor unge voksne tilstrebe å skifte dersom de har mulighet til det.

Vi tilbyr spesialsiert rådgivning og bistand i arvesaker. Benytt kontaktskjema: