Å bo sammen som samboere er en vanlig samlivsform i Norge. Men selv om samboere ofte lever på mange måter som ektefeller, er det store juridiske forskjeller som kan få betydelige konsekvenser, spesielt når det gjelder arv. Dette er spesielt viktig å være klar over hvis dere har barn, enten det er felles barn eller særkullsbarn (barn fra tidligere forhold). En samboeravtale kan være avgjørende for å sikre rettferdighet og klarhet i slike tilfeller.

Hva er en samboeravtale?

En samboeravtale er en skriftlig avtale mellom samboere som regulerer deres økonomiske forhold, både mens de bor sammen og hvis de skulle gå fra hverandre eller en av dem dør. Avtalen kan blant annet omhandle eiendomsrett, deling av utgifter, og hvordan felles eiendeler skal fordeles ved et eventuelt samlivsbrudd. Dette er en viktig måte å unngå uenigheter og konflikter på, samt sikre at begge parter får det de har krav på.

En samboeravtale blir spesielt viktig når det finnes barn i bildet, da det kan regulere hvordan økonomien skal håndteres til barnas beste, både under samboerskapet og i tilfelle av et brudd.

Forskjellen mellom samboerskap og ekteskap

Selv om samboere og ektefeller kan leve på mange like måter, er det store juridiske forskjeller mellom de to samlivsformene. For eksempel gir ekteskapet automatisk visse rettigheter, som felleseie, underholdningsplikt, og arverett, som ikke gjelder for samboere. Dette betyr at samboere ikke har den samme juridiske beskyttelsen som ektefeller, med mindre de selv har sørget for det gjennom avtaler som samboeravtale og testament.

Arv og barn: Felles barn og særkullsbarn

Når det gjelder arv, står samboere langt svakere stilt enn ektefeller. Uten et testament har samboere i utgangspunktet ingen arverett etter hverandre, med mindre de har, eller har hatt, felles barn. I slike tilfeller har den gjenlevende samboeren en begrenset rett til å sitte i uskifte med felles bolig og innbo som er kjøpt sammen.

Har samboerne særkullsbarn, blir arvesituasjonen enda mer kompleks. Særkullsbarn har rett til å få sin arv utbetalt umiddelbart ved foreldrenes død, noe som kan sette den gjenlevende samboeren i en vanskelig økonomisk situasjon hvis det ikke er skrevet et testament eller laget en samboeravtale som tar høyde for dette.

En samboeravtale, kombinert med et testament, kan sikre at både felles barn og særkullsbarn blir ivaretatt på en rettferdig måte. I tillegg kan det bidra til å beskytte den gjenlevende samboerens økonomiske situasjon. Uten slike tiltak risikerer man at særkullsbarn tar ut sin arv, noe som kan tvinge den gjenlevende til å selge felles bolig eller andre eiendeler for å dekke arv til barna.

Hva med arv?

Samboere uten barn har i utgangspunktet ingen automatisk arverett etter hverandre. Har de felles barn, kan den gjenlevende samboeren ha rett til å sitte i uskifte, men dette gjelder kun for felles bolig og innbo som er kjøpt sammen. For å sikre arverettigheter utover dette, er det nødvendig å opprette et testament. Uten et testament kan den gjenlevende samboeren stå uten økonomisk beskyttelse, noe som kan bli ekstra utfordrende hvis det finnes særkullsbarn med krav på arv.

Å være samboer innebærer ikke de samme juridiske rettighetene som å være gift, spesielt når det gjelder arv.

Dette er særlig viktig å være klar over for samboere med barn, enten det er felles barn eller særkullsbarn. En samboeravtale, sammen med et testament, kan være avgjørende for å sikre økonomisk trygghet for både den gjenlevende samboeren og barna. Ved å ta disse juridiske forholdsreglene kan man unngå konflikter og usikkerhet i en allerede vanskelig situasjon, og sikre at alle parter får det de har rett på. Det anbefales derfor å søke juridisk rådgivning for å sørge for at både samboeravtalen og testamentet dekker alle nødvendige forhold.